I denne rapporten studerer vi endringer i det lokale organisasjonslivet i Hordaland de siste 10 årene. Vi legger spesiell vekt på hvilke foreninger som har overlevd og hvilke som har falt fra, sosial og demografisk sammensetning, endringer i organisasjonsstrukturer, foreningenes forhold til sine omgivelser og deres økonomiske situasjon. Undersøkelsen viser at organisasjonssamfunnet blir stadig mer sekulært. De religiøse lokallagene taper terreng. Videre står det nasjonalt orienterte, samfunnsrettede engasjementet i form av interesseorganisasjoner og politisk orienterte organisasjoner svakere, mens nærmiljøorganisering er i fremgang. Veksten innen idrett, hobby, kunst og kultur har stanset opp. Dette kan tyde på at det fritidsorienterte organisasjonssamfunnet har nådd et metningspunkt.

Rapporten undersøker den sosiale og demografiske sammensetningen av organisasjonene både på medlems-, styre- og ledernivå. Undersøkelsen viser at til tross for at utviklingen går i retning av et mindre kjønnsdelt organisasjonssamfunn, er kvinner fortsatt underrepresentert på ledernivå i organisasjonene. Dette er en utvikling som ser ut til å styrkes heller enn å svekkes. Etniske minoriteter er underrepresentert generelt innenfor sektoren, og det gjelder på alle nivåer i organisasjonshierarkiet. Det er også tendenser i retning av at
tilbudet til de yngste aldersgruppene blir mindre.

Når det gjelder organisasjonsstruktur svekkes fortsatt tilknytningen til høyere organisasjonsledd regionalt og nasjonalt. Nye lag legger i mindre grad vekt på å være knyttet til slike overbygninger. Dette peker i retning av en enda sterkere todeling av organisasjonssamfunnet enn det vi har sett tidligere. Selv om kommunene fortsatt er tyngdepunktet i organisasjonssamfunnet, ser vi også tendenser til flere interkommunale organisasjoner. Samtidig ser vi at formaliseringsgraden, i form av skrevne vedtekter, årsmeldinger og regnskaper i organisasjonene blir større. En forklaring kan være økte krav fra omgivelsene til å ha kontroll på økonomi og vedtekter, men der det ikke stilles tilsvarende krav i for hold til medlemsbøker og medlemslister. Dette henger også sammen med mindre møtevirksomhet i organisasjonene.

Med hensyn til organisasjonenes rolleforståelse, ser vi en dreining i kommunitær retning. Utviklingen fra konfliktorientering til en økende grad av konsensusorientering følger tidligere trender, mens utviklingen mot en økende medlemsorientering nå har snudd i retning en økende samfunnsorientering. Det er vanskelig å si hvor mye av dette som skyldes en reell endring i orienteringen, eller om distinksjonen mellom lokalsamfunnets og medlemmenes interesser har blitt mindre relevant over tid ettersom færre av organisasjonene holder seg med formelle medlemmer. Når det gjelder foreningenes økonomi er bildet sammensatt. Generelt opplever flere foreninger en romslig økonomi, samtidig som en viktig del av infrastrukturen - tilgang på lokale - har blitt dårligere i løpet av perioden.

Se også kommunevis resultatrapport

Rapporten er tilknyttet prosjektet Det lokale organisasjonssamfunnet