English
Sivilsamfunn og offentlig politikk
(2009)
Emneord
Sivilsamfunn
Offentlig politikk
Frivillig organisering
Sivilsamfunnet som består av frivillige sammenslutninger, spiller en viktig rolle i utforming og implementering av offentlig politikk. Til tross for dette finnes det i Norge relativt få samfunnsvitenskapelige analyser som tar for seg forholdet mellom sivilsamfunnet og den offentlige politikken. I de siste årene har imidlertid interessen for dette temaet blitt økende blant samfunnsforskere. Denne boken samler en rekke bidrag som oppsummerer nye forskningsresultater på dette feltet.
Hovedambisjonen med innledningskapitlet er å presentere det teoretiske begrepsapparatet som danner bakgrunnen for å analysere forholdet mellom sivilsamfunnet og den offentlige politikken. De frivillige organisasjonene som del av det sivile samfunn, spiller en avgjørende rolle i demokratiske samfunn på to måter. Gjennom å representere ulike interesser og identiteter i samfunnet og ved å representere medlemmenes mening i offentlige debatter, bidrar de med inputs til det politiske systemet. Frivillige organisasjoner er med andre ord med å utforme og danne offentlig politikk.
Ettersom frivillige organisasjoner har særskilte egenskaper som skiller dem fra både offentlige og markedsbaserte aktører, bidrar de også på ouput-siden ved å være et ledd i implementering av offentlig politikk. Disse to perspektivene på input-og outputsiden av den offentlige politikken reiser to sett av problemstillinger. Ut fra input-perspektivet fokuserer mye av forskningen på sivilsamfunnets rolle i politikkdannelsen på måten relasjoner mellom sivile og offentlige aktører er institusjonalisert og tar form, mens forskningen på sivilsamfunnets rolle i politikkimplementering (output-perspektivet) er opptatt av måten statlige inngrep påvirker sivilsamfunnets autonomi på. Begge disse perspektivene bygger på et konseptuelt skille mellom det sivile samfunn og staten.