LanguageEnglish A A A
Rokkansenteret ISF

Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillighet

Om oss

Mot en ny skandinavisk velferdsmodell?

Stadig flere land ser til Skandinavia når det kommer til utvikling av velferdsmodeller. En fersk ISF-rapport viser imidlertid at det er en krevende balansegang å få alle helsemessige krav, pasientforventninger og økonomiske antagelser til å møtes.

Mangfold og tilrettelegging for den enkelte er et grunnleggende mål for den offentlig finansierte velferden i Skandinavia. Det er også sterk politisk vilje til å bruke ideelle tjenesteytere. Likevel viser forskning at utformingen av velferdspolitikken bare til en viss grad støtter opp om de ideelle organisasjonenes særpreg og samtidige utvikling i takt med resten av samfunnet. I hvor stor grad kan man si at fordelingen mellom ideelle, kommersielle og offentlige tjenesteytere innen helse- og sosialsektoren og utdanning er vellykket?

Sivesind2

Dette er blant temaene i ISF-rapporten Mot en ny skandinavisk velferdsmodell? av forskere Karl Henrik Sivesind, Signe Bock Segaard og Håkon Solbu Trætteberg. Rapporten ble lansert på hovedorganisasjonen Virkes nordiske konferanse for verdibaserte og idelle virksomheter 28. januar, hvor temaet ble diskutert av bl.a helse-og omsorgsminister Bent Høie, den svenske civilministeren Ardalan Shekarabi og Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Hovedorganisasjonen Virke.

Med den nye rapporten har forskere for første gang tall på hvor stor andel ideelle, kommersielle og offentlige velferdsaktører har av det totale velferdstilbudet i landene - og hvordan utviklingen er over tid. Det er også første gang de har helt konkrete resultater som viser at ideelle velferdstilbud best sikrer mangfoldet.

Ifølge Sivesind fører dagens regjering en politikk som utkonkurrerer ideelle fremfor kommersielle aktører. Utkonkurreringen skjer gjennom flere ulike virkemidler. Det mest tydelige er anbudsformen; store kommersielle selskaper naturlig nok har en helt annen kompetanse og kapasitet når det kommer til anbudskonkurranser med veldig strenge dokumentasjonskrav på alle nivåer.

Rapporten understreker at den retningen som velges nå, er en annen enn den som er satt i stortingsmålene. Selv om resultatene tydelig viser at det er de ideelle som sikrer mangfoldet, slipper disse i mindre grad til. Det er først og fremst økonomisk fortjeneste som er målestokken for dagens myndigheter. Det gir igjen et dårligere tilbud til brukerne gjennom færre valgmuligheter og mindre tilpasning til den enkelte.

Last ned rapporten HER.

Les intervju med Karl Henrik Sivesind om rapporten i Vårt Land  (28.01.16)